Slik vil CO2-avgiften påvirke forbrenningsanleggene i 2024
1. januar 2024 innføres det to nye avgiftssatser for avfallsforbrenning i Norge: en for kvotepliktige og en for ikke-kvotepliktige forbrenningsanlegg. Endringene i avgiftsordningen vil føre til større økonomiske utgifter enn først antatt, spesielt for ikke-kvotepliktige anlegg.
Norges samarbeid med EU om å nå klimamålene innen 2030 innebærer en differensiering i avgifter mellom kvotepliktige og ikke-kvotepliktige CO2-utslipp. Ifølge Miljødirektoratet fordeles de slik:
«Mesteparten av utslippene fra olje- og gassutvinning, industrien og luftfarten er kvotepliktige, det vil si at de omfattes av EUs kvotesystem (EU/ETS).»
Ikke-kvotepliktige utslipp kommer «[…] i hovedsak fra transport og jordbruk. Oppvarming av bygg, HFK-gasser fra kuldeanlegg mv. og metan fra avfallsfyllinger er også helt utenfor kvotesystemet. […] I tillegg er deler av utslippene fra industri, olje- og gassutvinning og energiforsyning ikke-kvotepliktige.»
Det er ikke-kvotepliktige forbrenningsanlegg som blir særlig påvirket av de nye avgiftssatsene i 2024. Farlig avfall, som er blant de avfallstypene som forbrennes, og anlegg med karbonfangst, er unntatt fra CO2-avgiften.
Slik beregnes CO2-avgiften i 2024
CO2-avgiften for 2024 er satt til totalt 1176 kroner per tonn CO2. Effekten for ikke-kvotepliktige forbrenningsanlegg er 75%, og nasjonal sjablongberegning på fossilandel står fast på 54,95%. Det gir grunnlag for følgende beregning:
|
1176 x 75% = 176 x 0,5498 = 485 kroner per tonn avfall |
Avgiftssatsen for ikke-kvotepliktige forbrenningsanlegg øker altså til 485 kroner – en betydelig oppgang fra den siste satsen på 131 kroner per tonn avfall i 2023.
Avgiften for kvotepliktige anlegg vil bli 97 kroner per tonn avfall i 2024. Dette kommer i tillegg til utgifter knyttet til EU/ETS-programmet.
Avgiftsøkningen skal gjenspeile klimamålene
I statsbudsjettet for 2022 ble det innført en gradvis avgiftsøkning mot 2030 inntil 2000 kroner per tonn CO2, for å bidra til økt kildesortering og reduserte klimagassutslipp. Ordningen ble møtt med sterk motstand fra både avfallsnæringen og noen politikere.
CO2-avgiften og skillet mellom kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp skal bidra til å harmonisere nasjonale klimatiltak og kostnadsnivåer med EU/ETS-programmet innen 2028. Kostnadsnivået utgjør omtrent det samme som svenske anlegg betaler i kvotesystemet til EU/ETS i dag.
Les mer: Svensk forbrenningsavgift på restavfall påvirker det norske markedet
Forsinket godkjenning fra EFTA
Ifølge retningslinjene i den norske modellen må endringer i gruppeunntaksforordningen (GBRE), som omfatter differensiering av anleggene, godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Det var i påvente av godkjenningen at CO2-avgiften lå på 131 kroner per tonn avfall i 2023.
Godkjenningen fra EFTA kom først 11. desember, og Finansdepartementet besluttet 20. desember at avgiftsendringen skal innføres allerede fra 1. januar 2024.